Om Folkeaksjonen

Kontaktinformasjon nederst på siden:

Historikk
Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen ble etablert i april 2010. Det var ca en måned etter et møte på Sjømannsskolen 17.03.10 hvor skissene for hvordan skulptur- og kulturminneparken kan bli seende ut. Dette møtet ble avholdt i regi av Christian Ringnes og Kulturetaten i Oslo kommune. En kortversjon av hovedskissene finner du her.

Personene som er involvert i Folkeaksjonen, representerer mange yrkesgrupper og spenner over hele det politiske spekteret.
Til deg som støtter vårt formål: Gi din stemme for bevaring av Ekebergskogen på underskrift.no!

Vi trenger penger for å få skikkelig juridisk hjelp til klager osv. Alle gaver mottas med takk og går uavkortet til arbeidet utført av f eks advokater. Alle i foreningen jobber gratis.
Kontonummer: 1503.23.91769.

Du kan også bli medlem. Det koster 200,- Husk å opplyse på innbetalingen om du vil bli medlem elle rom hele beløpet er en gave. Medlemskapet forplikter deg ikke på noen måte til å arbeide aktivt, delta på dugnader eller slike ting.

Bakgrunn for aksjonsgruppen
Vi som har dannet og støtter Folkeaksjonen er svært bekymret for det store omfanget skulptur- og kulturminneplanen kan komme til å beslaglegge og alle inngrepene bygningsstrukturene som er foreslått lagt inn i Ekebergskrenten og –skogen, vil medføre. Flere stier som har naturlig skogbunn i dag, er foreslått å påføres kunstig dekke, og langs flere av veiene og stiene er det ønsker om å sette opp lysmaster.

Vi har oppdaget at svært få – inklusive politikerne – i Oslo faktisk vet, at planområdet nesten er like stort som Vigelandsanlegget, og at det innebærer flere bygninger, utsiktsplattformer og lages lysløyper.

Vi er også svært bekymret for plante- og dyrelivet i skogen. De planlagte bygningene og utsiktsplattformene skal ha sitteområder og skulpturer som gir større arealbeslag enn det bygningene i seg selv utgjør. Det kreves også at det lages flere forbindelser mellom disse bygningsstrukturene. For alle disse bygningsstrukturene og opparbeidede plassene, legges det opp til omfattende fjerning av løvtrær og fjerning av eldre, døde trær. Det fokuseres ensidig på utsikt.

Disse trærne er viktige leveområder, og helt sentrale for at det biologiske mangfoldet kan opprettholdes. Dette er også påpekt av blant annet Naturvernforbundet og Norsk ornitologisk forening.

Sammen med nye stier og oppsetting av lysmaster, vil gjennomføringen av alle byggetiltakene føre til at store maskiner må kunne komme til for å anlegge disse. Sannsynligvis må det felles flere trær for å sikre fremkommeligheten for maskinene, og det kan bli dype hjulspor i skogbunnen som følge av anleggsmaskinenes tyngde. For å få lagt ned strømkabler ned i bakken, vil det også måtte graves – eventuelt også sprenges, i denne sårbare naturen.

Vi i Folkeaksjonen kan derfor ikke på noen måte, se at det biologiske mangfoldet kan opprettholdes/eller kan bli ivaretatt om planene gjennomføres slik det er skissert. Å ivareta det biologiske mangfoldet, er et av kravene Miljøverndepartementet har stilt til tiltakshaver. Dette fremgår av planprogrammet.

Arealinngrep er i dag den største trusselen mot det biologisk mangfold. For å bidra til å stanse tapet i Norge, trådte en ny lov – Naturmangfoldsloven – i kraft 01.07.09. Denne stiller en rekke krav til utredninger og dokumentasjon, før et arealinngrep kan gis tillatelse til. I de foreløpig offentlige planene for Skulptur- og kulturminneparken, kan vi ikke se at lovens krav er fulgt.

Miljøverndepartementet har også gitt ut en brosjyre som sier mer om viktigheten av naturmangfoldsloven og vårt felles ansvar – også politikernes – til å fatte beslutninger som ikke medfører tap av naturmangfoldet.

Forresten…..
Vi kan heller ikke se at planene gir mulighet for å ta vare på den viktige historien Ekebergskrenten og –skogen representerer – ei heller hva Munch så der han sto og malte. Munch sto på bakken – ikke høyt over terrenget på en plattform….

Vårt formål er derfor å bidra til

  • at Ekebergskogen bevares som friområde for ikke-organiserte aktiviteter for alle.
  • å arbeide for at de historiske funnene bevares og presenteres på en vedrig måte. Dette er uforenlig med en striglet park full av kvinneskulpturer og store installasjoner.
  • at Ekeberg forblir den viktige åsen den er for Oslos identitet og historie gjennom 10.000 år.

Å jobbe for:

  • at Ekebergskogen ikke blir forvandlet til en striglet bypark på 270 dekar (mål).
  • at det biologiske mangfoldet i skogen blir tatt skikkelig vare på.
  • at de unike historiske funnene blir tatt vare på, ikke på bekostning av, men i harmoni med naturen.

Dette kan kun oppnås ved at

  • Arealet for skulptur- og kulturminneparken reduseres betydelig, og konsentreres rundt Ekebergrestauranten.
  • Maks 20-25 skulpturer plasseres i nærmeste umiddelbar nærhet til Ekebergrestauranten.
  • Vannbassenget ikke blir bygget.
  • Gondolbanen blir ikke bygget.
  • Paviljongen ikke blir bygget.
  • Utsiktsplattformen i Ekebergskrenten (Munch-punktet) blir ikke bygget.
  • Ingen flere stier blir laget, men at de mange eksisterende stiene får ordentlig skjøtsel.

Fordi
1) Arealet som båndlegges medfører at friområdet til bruk for ikke-organiserte aktiviteter blir redusert, i en by hvor behovet for grønt- og friområder er stort.

2) Utsetting av skulpturer bidrar til å båndlegge dagens friområder, og vil kreve behov for vedlikehold som kan medføre økt motorisert trafikk på dagens turveier og stier.

3) Vannbassenget blir en ny biotop som ikke er hjemmehørende i dette området. Utredning om konsekvenser av å innføre en ny biotop er ikke utredet i henhold til kravene i naturmangfoldsloven.

4) Endestasjon for en gondolbane, og selve gondolbanetraséen, medfører store inngrep i verdifull og sårbar natur i Ekebergskrenten. Utredning om konsekvenser av et å bygge og drifte et slikt bygg og vedlikeholde traséen, er ikke utredet i henhold til kravene i naturmangfoldsloven.

5) Paviljongen er et unødvendig nybygg da det allerede er tre bygg som kan brukes til utstillinger og forlystelser for besøkende.

6) Utsiktsplattformen i Ekebergskrenten er unødvendig da det allerede er et utsiktspunkt i svingen i Valhallveien før Ekeberg camping. Utredning om konsekvenser av å bygge og vedlikeholde en slik plattform i den verdifulle og sårbare Ekebergskrenten er ikke utredet i henhold til kravene i naturmangfoldsloven.

7) Flere stier bidrar til oppdeling av leveområdene for dyr og planter med fare for at flere arter kan forsvinne/dø ut – og det biologiske mangfoldet reduseres.

8) Mange nye opplyste turveier og stier kan bidra til at fugler og andre dyr blir forstyrret.. Én ny opplyst ”sløyfe” støtter vi.

Økt bil- og busstrafikk til og fra en skulptur- og kulturminnepark vil føre til økt støy og uønskede luftutslipp, samt redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet – særlig oppover veiene i Ekebergskrenten, over Ekebergsletta og gjennom Holtet-området, som ikke er dimensjonert for denne type trafikk.

– Nedbygging av areal er i dag den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.
– Økt ferdsel bidrar til økt slitasje og fare for ødeleggelser av kulturminnene.
– Økt bil- og busstrafikk til og fra en skulptur- og kulturminnepark vil føre til
1) økt støy og uønskede luftutslipp,
2) redusert trafikksikkerhet for beboere og brukere – barna er spesielt utsatt. Dette er et område med mange skoler.
3) redusert fremkommelighet – særlig oppover veiene i Ekebergskrenten, over Ekebergsletta og gjennom Holtet-området med smale veier.

Vi ønsker å bidra til å bevisstgjøre Oslos befolkning og politikere om omfanget av planene og alle tiltakene som er forelått med deres negative innvirkninger på det biologiske mangfoldet.

Vi ønsker å stille spørsmål om og i hvilken grad planstiller mener det biologiske mangfoldet kan opprettholdes, om planen gjennomføres uten omfattende reduksjoner. Vi mener dette er umulig, fordi den omfattende fellingen av løvtrær og fjerning av eldre døde trær, fjerner store deler av grunnlaget for det mangfoldet som finnes her i dag.

Her kan du for eksempel se hva Friluftsetaten sier om biologisk mangfold i forbindelse med ønske om å felle trær i Ekebergskrenten i området parkplanene er – og hva enkelte politikere uttaler om verneområdet i Ekerbergskråningen.

Vi mener likevel at området kan ryddes noe opp i: 1) Det kan utføres forsiktig tynning i skogen – på naturens premisser – og – 2) Det kan settes ut nye benker der det allerede er benker og utsiktspunkt i dag. Gamle utsiktspunkter kan opprettholdes. Vi kan støtte én ny del av lysløype, slik at det blir en hel ”runde”.

Det må også nevnes, at om man ikke kan se byen og fjorden alle steder om sommeren, er utsikten formidabel når bladene faller av trærne i september, til løvet har sprunget fullt ut i løpet av mai!

På denne nettsiden har vi samlet flere dokumenter som Oslos politikere har vedtatt, og som blant annet beskriver Oslo kommunes egne ”retningslinjer” for hvordan friområder og skogene skal tas vare på, som Kommuneplanen fra 2008 og Byøkologisk program. I tillegg finner du Grøntplanen for Oslo (høringsforslag fra 2009), kart over Ekebergskråningen naturreservat, håndboken for hvordan arealplanlegging for grønnstruktur skal gjennomføres (Direktoratet for naturforvaltning (DN)) med mer. Vi ser ikke at disse dokumentene følges!

Spørsmål/Kontakt

Styreleder:
Steinar Sabbasen
Telefon: 992 73 057
E-post: steinar.sabbasen@sariba.com

Pressekontakter:
Marianne Sunde
Telefon: 22196191
E-post: mirayapress@oslo.online.no

Atle Klungrehaug
Telefon: 906 73 478
E-post: aklark@online.no

Kari Jaquesson
Telefon:905 42 153
E-post: karijaq@gmail.com

Organisasjonsnummer: 997 329 686

Kontonummer: 1503.23.91769

Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen er en forening, og er skapt av en gruppe engasjerte mennesker som kjemper mot planene om skulpturpark slik de er lagt frem i Oslo kommunes reguleringsplan for området.

6 thoughts on “Om Folkeaksjonen

  1. Dette er bra. Stå på!! Vi har en sak gående i Sola sør i Rogaland, mot boligutbygging av et fantastisk flott naturområde med kystlynghei, kalt Kvithei. Problemet er at politikerne ikke skjønner når nok er nok, og at natur må bevares akkurat slik den er, spesielt i områder der det nesten ikke lenger er natur igjen. I Kvithei har vi over 10 rødlistete utrydningstruete arter, og utrydningstruet kystlynghei. Likevel kjører kommunen på og vil bygge ut. Kanskje noe å lære av hverandre? Vår infoside er http://www.facebook.com/VernavKvithei . Bare ta kontakt!Q

  2. I kronikken til Marita Synnestvedt i Nordstrands blad 01.09.2011 sier Synnestvet: » Det gjelder blant annet Homlia med sine mer enn 40 000 innbyggere, en bydel på størrelse med Tønsberg,» Dette er feil og svært så overdrevet mht antall folk. Holmlia er ingen egen bydel, men en av de 4 delbydelene i bydel i Søndre Nordstrand som bydelen offisielt heter. Holmlia delbydel har ca 12 000 innbyggere. Hele bydel Søndre Nordstrand har ca 35 700 innbyggere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s