Saken om skulpturparken må granskes

Oslo har to byskoger, én i vest og én i øst, Bygdøyskogen og Ekebergskogen. Bygdøyskogen ble i år vernet, mens Ekebergskogen gis bort til Christian Ringnes for 50 år (med mulighet til forlengelse inntil 150 år).

Uten noen som helst offentlig debatt om påpekte mangler ved friluftsområdet, eller hva annet man skulle bruke Ekebergskogen til, inngikk Oslo kommune og Christian Ringnes v/ C. Ludens Ringnes stiftelse (CLRS) den 10.12.08 ”Avtale om,finansiering av et forprosjekt som skal utrede mulighetene for etablering av en skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg.”

Avtalen ble godkjent av byrådet 08.01.09. Bystyret hadde ikke saken til behandling, og bystyrerepresentanter var ikke kjent med innholdet: At Ringnes skulle betale for kommunal saksbehandling og all PR i regi av Kulturetaten i Oslo kommune for at kommunen, på vegne av CRLS, skulle fremme en reguleringssak. Dette ble ikke kjent for de fleste politikerne før Folkeaksjonen gikk ut med dette våren 2011.

Avtalen var ikke holdt hemmelig, men avtalens innhold gikk hus forbi de bystyrerepresentantene som ikke saumfarte arbeidet i byrådet. Denne sponsoravtalen som skulle ”utrede mulighetene” for etablering av en skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg, endte med en helt ferdig reguleringsplan og en 50-årig avtale med CRLS.

Byrådet, som har styrt hele denne prosessen. vedtok avtalen den 19. mai i fjor. Etter råd fra byrådet vedtok bystyret både reguleringsplanen og avtalen den 24. august.

Christian Ringnes kjøpte Ekebergrestauranten i 2003, og fikk ideen til en kvinneskulpturpark i skogen bak og rundt restauranten. Det ble plassert noen kvinneskulpturer nedenfor restauranten. Da planene om kvinneskulpturparken ble kjent, trodde politikere og innbyggere at det kun var snakk om noen flere av de daværende skulpturene i området rundt restauranten. Slik var det ikke.

Hemmelighold

  • Ringnes lanserte sin idé i 2003, mens det ikke finnes noen dokumentasjon fra saken i Oslo kommune før 2006. Hva har skjedd i mellomtiden? Det vet kun de som har hatt sine ”samtaler”. Hvem er det? Og hva ble avtalt?
  • Brev fra etatene, som var kritiske i 2006, ble stemplet som hemmelige – unntatt offentligheten. De folkevalgte visste ikke om disse da de skulle stemme i Bystyret august 2011. Folkeaksjonen har i ettertid klaget inn dette for Fylkesmannen og fått dem frigitt. De bekrefter betydelig skepsis til prosjektet fra etatene.
  • Byrådet bestemte at Kulturetaten skulle være forslagsstiller for den private aktør Ringnes. Slik ble saken lett å få igjennom.
  • De mest kritiske i kommunen, ble tatt inn i prosjektet, og ble pådrivere.
  • I 2009 inngikk byrådet og Ringnes en ”sponsoravtale” der Ringnes skulle betale saksbehandlingen i kommunen, uten at de folkevalgte ble forelagt avtalen.
  • Professor i offentlig rett, Erik M. Boe, kaller sponsoravtalen «systemsmøring» og tviler på at den holder rettslig. Han skriver:
    «I den grad avtalen ligger innenfor grensene for det rettslig tillatte, mener jeg at partenes opptreden ligger så nær grensen at det i hvert fall må forlanges av kommunen at den klarer å overbevise allmennheten om at reguleringsbehandlingen ikke bare blir en formsak, et skuebrød når reguleringsspørsmålet avgjøres»

Det har vært en formsak.

  • Detaljer endres, men det rokker ikke ved det å få selve reguleringssaken igjennom. Man ser ikke forskjell på kommunen og Ringnes i saksbehandlingen.
  • Kulturetaten ga ut brosjyrer der direktøren i overskriften til forordet slo fast «En raus gave til Oslo». Brosjyren var stemplet Kulturetaten, samme med folder som ble utgitt til informasjonsmøte i 2010. Denne var betalt av Ringnes, som et ledd i forberedelsen til politisk behandling.
  • Ringnes har fått hele kommunens apparat, inklusive det juridiske, til å få saken igjennom, svare på spørsmål, svare på kritikk og til å skrive juridiske betraktninger til motstandernes klager.
  • Ringnes har sittet i alle utvalg i kommunen som har utarbeidet planene; koordineringsgruppe, referansegruppe, reguleringsgruppe, kunstfaglig gruppe. Han sitter også i referansegruppa for reguleringsplanen for Ekebergsletta, Ekeberg by- og idrettspark. Samt for reguleringsplanen for Konowsgate 1-,3 der Ringnes gjennom Eiendomsspar og Sundt AS skal bygge boliger og inngang til parken.
  •  Av planbeskrivelsen utarbeidet av Kulturetaten går det fram at det dreier seg om et samarbeid med ”tiltakshaver for reguleringsplanen for Konowsgate 1-3”. Det står ingenting om at tiltakshaver er Ringnes, eller at Ringnes (gjennom stiftelsen) samarbeider med Ringnes (Eiendomsspar AS) gjennom Oslo kommune.
  • Skulpturparksaken er ikke bare en skulpturparksak, men et prosjekt der en av byens største eiendomsutviklere får utvikle et friluftsområde, Oslos siste sentrumsnære skog med Oslos eldste historie.

Mange spørsmål

  • Hvordan kunne Ringnes være så sikker på at parksaken gikk igjennom at han kjøpte inngangen til parken Konowsgate 1-3?
  •  Hva er den store planen?
  • Hvilke planer er det for Ringnes mht planen for Ekebergsletta?
    Han skal rive sanitæranlegget til campingen og bygge nytt for gjester til skulpturparken.
  • Hva skjer så med campingen? Vi vet ikke. Men de kan ikke operere uten sanitæranlegg. Mister da kommunen en viktig leietager, og turister fra inn- og utland et viktig alternativ til hoteller?

Tilpasning for å unngå regelverket.

  • Skulle ikke dette være en gave? En virkelig gave skal man gi bort, så kan mottager bruke den som ønsket. Her er det «giver» som skal bestemme alt. «Gaven» skulle kun gjelde Ekebergskogen. På forespørsel understreker Ringnes at det ikke var aktuelt for ham å gi «gaven» noe annet sted. «Skulpturgaven» viser seg ikke å være en gave. Ringnes, og etterhvert hans arvinger skal eie skulpturene, og skal kunne selge dem. Det er heftet betydelige betingelser og forpliktelser fra kommunen i gjengjeld for «gaven». Da er det motytelser som i en kontrakt, ikke en gave.
  • I de første dokumentene er det ikke noe snakk om gave. Dette kommer først frem når Ringnes sier at han ikke vil omfattes av regelverket. Ringnes krevde å bli fritatt for anskaffelsesregelverket og er blitt imøtekommet av kommunen. Gavebegrepet ble innført for å slippe unna regelverket.
  • Reguleringsplanen beskriver hva som ønskes utført fysisk i området. Men det er også inngått en driftsavtale som sikrer Ringnes drift i minst 50 år.  Det er helt klare begrensninger på hvor mye utgifter Ringnes-stiftelsen forplikter seg til gjennom de neste 50 år. Selv om skjøtselen av området ikke utføres etter avtale, kan ikke kommunen si opp avtalen så lenge RIngnes kan bevise at han har brukt 2 millioner i året på total drift. Hva får man for 2 milioner per år? Ikke nok til å drifte, forsikre og formidle dette konseptet, det er helt sikkert.

Hvem skal betale resten?

  • Det fantes intet budsjett for driftsutgifter da avtalen ble vedtatt. Stiftelsen forplikter seg til å betale kun 2 millioner i året. Det vil ikke være tilstrekkelig. Kommunen vil måtte betale resten. Ingen vet hva driften vil koste, og det finnes ikke noe offentlig tilgjengelig budsjett.
  • Det eneste budsjettet (som egentlig er et slags tenkt kostnadsoverslag) for opparbeidelse av parken er fra arkitektfirma Bjørbekk og Lindheim. Tallene herfra  er sprengt for lenge siden, og oppussing av de to praktvillaene i Kongsveien (som Ringnes får disponere gratis i minst 50 år) er ikke tatt med. Folkeaksjonen har bedt byrådet, kulturetaten og stiftelsen om innsyn i status for økonomi, men har blitt avvist.
  • «Gaven» er tap av friluftsområde, vakker og verdifull natur samt kulturmiljø for all framtid. Og fellesskapet vil måtte betale store deler av regningen.

Nekter å gi innsyn og svarer ikke på henvendelser

  • Christian Ringnes ble foreslått til Rådet for byarkitektur i 2001 av Plan- og bygningsetatens direktør Ellen de Vibe. Folkeaksjonen får ikke svar på vår skriftlige henvendelse til de Vibe om hvorfor Ringnes ble foreslått. Vi har purret, men får ikke svar.
  • Ringnes satt i Rådet for byarkitektur fram til 2011, fram til etter at skulpturparken var vedtatt. Der satt han sammen med Jostein Bjørbekk, partner til arkitekt Tone Lindheim som har tegnet parken, i Bjørbekk og Lindheim. Han satt der også sammen med Peter Butenschön  (ektefellen til Ringens’ arkitekt Tone Lindheim).
  • Ekeberg skulpturpark er aldri behandlet i rådet, heller ikke planen for Ekebergsletta – to av de største reguleringsplanene i Oslo. Hvorfor ikke? Var planene et fait-accompli?
  • Ifølge møteprotokoll har Ringnes vært tilstede på møte der hans eiendom Konows gate 1-3 ble behandlet. Han erklærte seg ikke inhabil, slik reglene tilsier. Da dette ble påpekt forklarte PBE at Ringnes hadde fratrådt, men at det var ny sekretær som glemte å skrive det inn i referatet. Det fremgår imidlertid av referatene at det er samme sekretær, ikke en ny.

Ulovlig hogst foran Ekebergrestauranten.

  • I 2010 ble det ulovlig felt 35 trær foran Ekebergrestauranten, som Ringnes eier. Bymiljøetaten ville politianmelde hogsten. Miljøbyråd Kallmyr (FrP) grep inn og stoppet politianmeldelsen, og ba sin etat om å finne en annen løsning. Han handlet dermed stikk i strid med instruksen til Bymiljøetaten, som han ledet. Det ble utferdiget et erstatningskrav på 723.000 kroner. Dette er enna ikke blitt betalt. Advokatene pruter (kopi av advokatenes korrespondanse er Folkeaksjonen i hende). Brev fra kommuneadvokaten om oppgjøret utleveres ikke til Folkeaksjonen fra byrådsavdelingen, til tross for at Fylkesmannen har bedt om det.
  • Drifter av Ekebergrestauranten tok raskt på seg skylden for den ulovlige hogsten. Ringnes v/Eiendomsspar hadde imidlertid søkt om å få felle trærne i 2006, men fått avslag. Det var sendt kopi av avslaget til drifter. Selvfølgelig er det eier som er ansvarlig, hvilken leietaker kapper ned 35 trær på eiers nabotomt uten å rådføre seg med gårdeier?
  • I stedet for å kreve inn erstatningen, gis 255 dekar av Oslos siste sentrumsnære skog og vakreste friluftsområde til Christian Ringnes for en periode på 50 år, inklusive det området der miljøkriminaliteten fant sted.
  • Det viser seg at FrP fikk 500 000 året før hogsten og 250 000 året etter hogsten av Sundt AS, der Christian Ringnes er styreleder. Jøran Kallmyr påstår at han, til tross for medlemskap i FrP’s sentralstyre, ikke visste om denne donasjonen. Samtidig påstår han i avisinnlegg at han er 100% sikker på at Ringnes ikke har noe med denn hogsten å gjøre. Hvordan kan han være så sikker på det? Hvor godt kjenner han Ringnes når han påstår at han ikke visste om en slik «superdonasjon» (for det er det i norsk politikk).

Oslos eldste historie – et steinalderliv.

  • Sommeren 2009 ble det funnet sensasjonelle arkeologiske funn i Ekebergskogen. Oslos historie måtte skrives om. Bare i skogen ble det funnet 16 steinalderfunn (hittil hadde det vært færre enn 10 i hele Oslo), og de eldste var 2000 år eldre enn noe annet funn i Oslo.
  • Skogen ble erklært å være et sammenhengende kulturminneområde. Dette ble holdt hemmelig inntil skulpturparken til Ringnes var reddet. Man måtte bake dette inn i Ringnes’ konsept. Arealet ble utvidet med 22 dekar for at de arkeologiske funnene ikke skulle torpedere parkplanene. Parken var viktigere å redde enn kulturmiljøet til Oslos eldste historie.
  • Ringnes og hans arkitekt krevde lukkede dører på deputasjon i byutviklingskomiteen to uker før saken skulle opp i bystyret. Kommunen brøt loven og tillot dette.
  • Da det ble kjent at politiet hadde satt i gang korrupsjonsetterforskning sa byrådslederen at det er «helt vanlig at tiltakshaver må betale for faglige utredninger»:
    Er det vanlig at faglige utredninger inkluderer å betale for brosjyrer stemplet kommunen, der det gis et uriktig bilde av hva saken dreier seg om før politisk behandling, samt å betale saksbehandlere for å få gjennom sitt prosjekt?
    Rødt har spurt byrådslederen å komme med andre eksempler, så vidt Folkeaksjonen bekjent er det ikke kommet noe svar på det.
  • Plan- og Bygningsetaten brøt loven da de satt på klagene i over seks måneder uten å sende dem videre til Fylkesmannen. Mens de satt på klagene, ble det gitt grønt lys til å sette i gang arbeidet i skogen. Det ble utført betydelig hogst – 7000 m2.
  • Rådgiveren i Bymiljøetaten som ga råd om trefelling, har sittet i reguleringsgruppen.
  • Det var ikke gitt tillatelse til å felle trær etter 20. april pga hekkesesongen. Stiftelsen v/Bjørbekk og Lindheim felte trær den 23 og 24 april. Bymiljøetaten vurderte å politianmelde, men ombestemte seg. Hvorfor det, når det på deres egne nettsider står at all ulovlig hogst skal politianmeldes?
  • Til sammen 200 trær ble felt i april. I ett område på 7000 m2ble 116 trær felt. Kommunen begrunnet det først med «arkeologiske undersøkelser». Riksantikvaren opplyser at det kun vil trenges 300 m2til arkeologiske undersøkelser. Det ble så opplyst av kommunen at det var «i tråd med skjøtselplanen.» Og etaten skrev senere et brev om at trærne var felt av «biologiske og grøntfaglige hensyn».
    Hvilke «biologiske og grøntfaglige hensyn» gjør at man feller et betydelig antall trær og all underskog på et så stort området midt i hekketiden, som er fuglenes mest sårbare periode?

Kulturmiljø er lovbeskyttet.

  •  Hvorfor har Byantikvaren prioritert å gå inn i et samarbeid med Ringnes om å få kulturminnene fram i dagen?
  • Hvordan kan Byantikvaren forsvare en park med tilfeldig utvalgte skulpturer av ymse slag, uten stedstilhørighet, uten nasjonal tilhørighet, uten tematilhørighet til de arkeologiske funnene?
  • Hvordan kan Byantikvaren forklare dette som»gjensidig berikende»?

 Byantikvaren har ved å gjøre dette sveket vår felles eldste historie.

Fortsettelse følger, Folkeaksjonen jobber fremdeles med saken.

Vi i Folkeaksjonen er helt vanlige Oslofolk som til nå har hatt tillit til systemet vårt. Vi har regnet med at om det blir oppdaget saksbehandlingsfeil, inhabilitet og andre uregelmessigheter, så vil dette bli undersøkt og rettet opp. Vi ser at det motsatte skjer. Om noen hadde fortalt oss om dette før vi begynte på denne saken, er det uvisst om noen av oss hadde trodd på det. Så ille er det faktisk.

Folk som har engasjert seg i andre utbyggingssaker forteller oss om lignende opplegg. Dette er altså ikke noe unntak.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s