Folkeaksjonens brev til Miljøverndepartementet 14.mai

Brev til miljøvernministeren

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Miljøverndepartementet

Oslo, 14. mai 2012

Ekeberg skulptur- og kulturminnepark, anmoding om oppsettende virkning og utsatt iverksettelse

Kommentar til Fylkesmannens brev til departementet

Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen takker Miljøverndepartmentet for hastebehandling av vår henvendelse, og takker likeledes for at departementet venter med sin endelige beslutning, om oppsettende virkning og utsatt iverksettelse, til Folkeaksjonen får komme med kommentar til redegjørelsen fra Fylkesmannen av 11. mai.

Redegjørelsen fra Fylkesmannen vitner om at saken ikke er forstått, noe som blant annet kan skyldes tidspress i en sak med svært omfattende dokumentasjon. Men feilvurderingen skyldes først og fremst at informasjon fra Kulturetaten i Oslo kommune, der vesentlige opplysninger holdes tilbake, blir lagt til grunn for avgjørelsen. Utfallet av Fylkesmannens avgjørelse om ikke utsatt iverksettelse, er skjebnesvangert for automatisk fredete kulturminner, og skogen som helhet, og må avvises.

Kort oppsummert

Riksantikvaren ga dispensasjon fra Kulturminneloven under den forutsetning at det ble gjort arkeologiske utgravninger i tre områder med automatisk fredete kulturminner før bygging av vannspeil og paviljong, den tredje dispensasjonen gjelder et område utenfor skogen, ved villaene. Det planlegges å bruke destruktiv metode i utgravningene fordi området vil bli ødelagt under parkplanene.

Riksantikvaren har satt som betingelse for å gi dispensasjon fra Kulturminneloven at Riksantikvaren/Kulturhistorisk museum får gå inn og gjøre omfattende arkeologiske undersøkelser før byggearbeidet starter. Dersom parken ikke realiseres, vil områdene fortsatt være fredet. Derfor kan ikke utgravningene starte før man med sikkerhet vet at parkplanene realiseres. Det vet man ikke før klagene er ferdigbehandlet. Folkeaksjonen mener at klagene er så veldokumenterte at reguleringsplanen vil kjennes ugyldig. Kulturhistorisk museum, som har planlagt å utføre det arkeologiske arbeidet, ønsker selv ikke å begynne utgravninger i et område som fortsatt kan bli fredet. Derfor må saken gis utsatt iverksettelse slik Folkeaksjonen har bedt om.

Før vi sendte vårt brev til Fylkesmannen 2. mai (vedlegg), snakket vi med saksbehandler for saken Elisabeth Fredheim Faanes på juridisk avdeling hos Fylkesmannen. Hun sa da: ”Vi har vært i kontakt med Miljøavdelingen og Landbruksavdelingen hos oss, og de ser ingen grunn til å gi saken oppsettende virkning”.

Dette er noe oppsiktsvekkende all den tid Miljøavdelingen hos Fylkesmannen har vært inne i saken tidligere, og støttet parkplanene gjennom en uttalelse, og burde kjenne til de faktiske forhold. Vi vil imidlertid påpeke at spørsmålet om utgravingen er ikke et miljø- eller landbruksfaglig spørsmål. Det er et arkeologifaglig spørsmål. Rette instanser å konferere faglig med ville være Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum, eller andre slike fagmiljøer.
Videre forløp:

  1. Folkeaksjonen sender sitt brev 2. mai til Fylkesmannen
  2. Fylkesmannen avslår begjæring om utsatt iverksettelse 4. mai – neglisjerer opplysningene i vårt brev av 2. mai og legger Kulturetatens (manglende) opplysninger av 4. mai til grunn.
  3. De arkeologiske utgravningene er planlagt å starte 7. mai
  4. Dersom Folkeaksjonen ikke hadde varslet at vi ville aksjonere og stoppe utgravningene den 7. mai hadde de arkeologiske utgravningene startet
  5. Det ville da blitt gjort irreversible skader på automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøet i skogen
  6. Riksantikvarens dispensasjon fra Kulturminneloven er kun fordret av parkplanene.
  7. Man vet ikke om parkplanen blir realisert før klagene er behandlet i sin helhet.
  8. Hvem skulle ha blitt stilt til ansvar om utgravningene hadde begynt på feilaktig grunnlag?

Vi har opplevd en saksgang der demokratiske prinsipper er tilsidesatt, og der kommunen går sammen med en av byens største eiendomsutviklere i en styrt og manipulert saksbehandlingsprosess. Vi opplever et stort nett der mange aktører er involvert for å få prosjektet igjennom, på alle nivå. Høringsinnspill har i denne saken kun fungert som spill for galleriet. Et annet mysterium i saken er pressens taushet til tross for alt vi har gravd fram, og som vi har prøvd å få journalister og redaktører til å gripe fatt i. Vi kommer til på debattsidene, men opplever redaksjoner som ikke er villige til å ta saken redaksjonelt. Hadde pressen gjort jobben sin, hadde ikke denne saken vært der den er i dag.

Skulpturparksaken ble lagt fram av byrådet 19. mai 2011, det var først planlagt å få saken ferdigbehandlet i bystyret før sommerferien. Folkeaksjonen måtte imidlertid etterlyse driftsavtalen for å få innsikt i denne. Reguleringssaken og driftsavtalen ble lagt fram parallelt til to forskjellige komiteer, byutviklingskomiteen og finanskomiteen, uten noen form for sammenkobling. Driftsavtalen er fundamentet for utbygging, og reguleringsplanen bygger helt og fullt på denne avtalen. Reguleringsbestemmelser med vedlegg er tett sammenkoblet til driftsavtalen. Likevel avviste kommunen at driftsavtalen skal legges ut på høring slik PBL krever for utbyggingsavtaler. Spørsmålet fra Folkeaksjonen er kategorisk blitt tilbakevist hele tiden, og er en viktig del av vår klage som må avklares hos Fylkesmannen.

Bystyrets behandling av saken ble utsatt til 24. august på grunn av at Folkeaksjonens arbeid kom i veien for planene. Så kom 22. juli. Vi henstilte da til ordfører Fabian Stang om ikke å behandle saken 24. august som forespeilet, og minnet om hans ord om å svare på terror med ”mer åpenhet og mer demokrati”. Vi mente at det var å sette demokratiet på prøve om saken ble behandlet i bystyret etter planen på tross av hendelsene. Han valgte å banke saken med reguleringsplan og avtale igjennom som planlagt, før valget, til tross for unntakstilstanden som rådde mellom 22. juli og 24. august.

Da saken kom til politisk behandling hos våre folkevalgte, den 24. august i 2011, var det første gang saken ble lagt fram for et folkevalgt organ. Da hadde saken vært gjennom et fem års velsmurt saksbehandlingsmaskineri der alt gikk i favør av prosjektet, og der folkevalgte så vel som offentligheten ble villedet til å tro at en skulpturpark i Ekebergåsen var en ”raus gave til Oslo” fra Christian Ringnes. Folkeaksjonen har regnet ut at dette ikke er en gave, men en avtale som økonomisk sikrer Ringnes, og som kan bli dyr for det offentlige. Vi viser til Folkeaksjonens innlegg i Aftenposten ”Skulpturpark ingen gave” 16. juni 2011: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4148601.ece#.T7C6DlIav7c

Ideen om en skulpturpark ble lansert allerede i 2003. Men hva som lå som et fait-accompli, før Christian Ringnes kom med en offisiell henvendelse til kommunen i 2006, vites ikke. Det finnes ikke dokumentasjon på samtalene som pågikk mellom Oslo kommune og Ringnes før 2006. Vi viser til Erling Folkvords innlegg i Aften 24. april. 2012 ”Dei lukka bakrom” http://www.aftenposten.no/meninger/Dei-lukka-bakrom-6814126.html

At Fylkesmannen og Riksantikvaren har vært inne i bildet med uttalelser tidligere er brukt for alt hva det er verdt av pådriverne i Oslo kommune for å gi inntrykk at alt er orden på alle overordna plan. Slik er det ikke.

Det har vært enorme protester mot planene. Det har PBE fått merke. Til tross for dette, konkluderer PBE at det ikke er grunn til å gi klagene oppsettende virkning, da saksbehandlingsreglene er fulgt. Men det er nettopp feil i saksbehandlingen klagene gjelder.

Vanlige saksbehandlingsregler er ikke fulgt. Dette skjer i en saksbehandling der den private aktør, Christian Ringnes, har fått kommunen, ved Kulturetaten, til å stille som forslagsstiller for sitt prosjekt, og der den private tiltakshaver betaler saksbehandlingen. I dette tilfelle arbeider Oslo kommune på vegne av den private aktør og ikke på vegne av fellesskapet. Den samme kommunen skal dertil være kontrollmyndighet. I tillegg er det samme saksbehandler og samme enhetsleder i PBE som arbeider med omreguleringen, og som deretter håndterer klagesaken. Og den samme enhetsleder satt som byrådssekretær for byutviklingsbyråden da saken ble initiert, av den samme byrådsavdelingen, i 2006.

Tilsammen 10 klager ble levert innen fristen den 24. oktober, der alle krevde oppsettende virkning. Det ble de ikke gitt. To klager er blitt utdypet med omfattende informasjon, 1. jan (fra Folkeaksjonen) og 20. feb 2012 (fra undertegnede personlig). Det er blitt anført at undertegnedes utdypende klage kom inn sent, og at det er en av grunnene til at klagebehandlingen tatt tid. Men her opplever vi vikarierende argumenter. For det er også hevdet at klagen ikke inneholdt noe nytt, og derfor ikke ble sendt til Kulturetaten for uttalelse. Alle klagene er så veldokumenterte at vi mener at reguleringsplanen vil erklæres ugyldig i sluttbehandlingsprosessen. Det frykter trolig også Oslo kommune ved PBE.

I stedet for å sende klagene videre, som PBE er pålagt å gjøre, er klagesakene blitt liggende i kommunen. For å få realisert skulpturparkprosjektet, på tross av de tunge klagene, har PBE gitt grønt lys til stiftelsen om å sette i gang arbeidet. Den 18. april begynte omfattende trefelling i Ekebergskogen. I forrige brev av 9. mai har vi beskrevet omfanget. Det er noe påfallende at man ikke har prioritert å få oversendt klagesaken til fylkesmannen, når det foreligger slik hast med å komme i gang.

Vi mener at trefellingen er ulovlig. Vi mener også at PBE ikke hadde anledning til å sitte så lenge på klagene. Resultatet er store miljøødeleggelser i Ekebergskogen.

Folkeaksjonen har opplevd at kommunikasjonsrådgivere i flere etater i Oslo kommune har hatt problemer med å forsvare det som er skjedd. Noen har sagt rett ut: ”Dette er helt forferdelig”. Men de er tvunget til å gi en annen versjon offisielt utad til pressen på vegne av etaten.

Partiet Rødts bystyregruppe har anmeldt dem som utførte den ulovlige hogsten den 23. og 24. april. Det var ikke gitt tillatelse av Bymiljøetaten til å felle trær disse to dagene på grunn av hekkesesongen.

På bakgrunn av Oslo kommunes framgangsmåte i saken er det vanskelig å forstå konklusjonen fra Fylkesmannen i brevet til departementet.

Fylkesmannen skriver: ”Fylkesmannen finner det vanskelig å ta stilling til påstanden om at det er felt trær i større omfang enn det som er nødvendig for arkeologiske utgravninger. Vi kan under enhver omstendighet ikke se at dette er opplysninger som kan være relevante i forhold til spørsmålet om utsettelse av planens rettsvirkninger. Så vidt vi forstår er trefellingen utført.”

Men det kan ikke være slik at fordi det er gjort skadelige og irreversible inngrep i naturen, så skal det gis tillatelse til å fortsette å gjøre skadelige og irreversible inngrep i naturen?

Oslo kommune ga grønt lys til stiftelsen om å begynne arbeidet med parkplanene. Følgelig ble arbeidet satt i gang, og 200 trær og masse bunnskog på et stort område i skogen felt på rekordtid. Kommunen ville videre at arkeologiske undersøkelser av automatisk fredete kulturminner også skulle begynne.

Fordi Fylkesmannen så måtte hastebehandle spørsmålet om oppsettende virkning og utsatt iverksettelse fra Folkeaksjonen m.fl., fattet Fylkesmannen en beslutning som må forstås på følgende måte: Fordi raseringen av vegetasjonen i deler av planområdet allerede er påbegynt, så kan det gis tillatelse til å fortsette å rasere områder med automatisk fredete kulturminner. Det er et uholdbart resonnement.

Men Fylkesmannen skriver:

Folkeaksjonen mener videre at Kulturetaten underkommuniserer at arkeologisk arbeid i skogen fører til irreversibel skade. Fylkesmannen ser at arkeologiske utgravninger muligens (vår uthevelse) kan betegnes som ”irreversible inngrep” i naturen. Vi tilbakeviser imidlertid påstanden om at avgjørelsen er fattet på feil faktagrunnlag. Fylkesmannen var da beslutningen ble tatt kjent med de aktuelle områder som skulle undersøkes arkeologisk. Områdene fremgår av oversiktplan/kart i saken over tiltak og kulturminner med påført fornminnenummer. Videre er Fylkesmannen kjent med at det er vanlig å foreta en avgraving med maskin av lagene fra overflaten ved arkeologiske utgravninger.

Fylkesmannen er altså ikke sikker, men skriver at arkeologiske utgravninger muligens (vår uthevelse) kan betegnes som ”irreversible inngrep” i naturen. Men tilbakeviser påstanden om at avgjørelsen er fattet på feil faktagrunnlag, og at det framgikk av oversiktsplan/kart i saken hvor (vår uthevelse) arkeologiske undersøkelser skulle finne sted. Det er imidlertid ikke nok å vite hvor de arkeologiske undersøkelsene skal finne sted for å kunne ta stilling til om disse skal utføres. Man må også vite hvordan.

At Fylkesmannen er kjent med at ”det er vanlig å foreta en avgravning med maskin av lagene fra overflaten ved arkeologiske utgravninger.” viser igjen at Fylkesmannen ikke har undersøkt hva de arkeologiske undersøkelsene går ut på, og har tatt sin beslutning på antagelser, og ikke på fakta. Det er nemlig ikke bare overflaten som skal fjernes med gravemaskin under disse utgravningene.

Fylkesmannen skriver videre: ”Det fremgikk dessuten av sakens dokumenter at arbeidet skulle foregå med gravemaskiner. I begjæringen om utsettelse av 2. mai 2012 skriver folkeaksjonen bl.a.:” Vi er overbevist om at de som skal gjennomføre de arkeologiske undersøkelser selv ønsker at saken må gå gjennom ordinær saksbehandling før man begynner å grave med gravemaskin i en historisk skog med automatisk fredete kulturminner, som er av nasjonal interesse”.

Ut fra Fylkesmannens saksframstilling kan det virke som embetet ikke har satt seg inn i de faktiske og faglige sider ved vår begjæring.

Fylkesmannen har altså opplysningene kun gjennom Folkeaksjonens begjæring. Det er imidlertid beklagelig da å konstatere at Fylkesmannen la så lite vekt på Folkeaksjonens opplysning, at denne opplysningen ble fullstendig oversett i saksbehandlingen. Saksbehandler opplyste på telefon at Fylkesmannen, da begjæringen om ikke-oppsettende virkning ble tatt, ikke visste hvordan de arkeologiske undersøkelsene skulle foregå, eller at det skulle brukes gravemaskin. Da spørs det om Fylkesmannen var klar over at utgravningene også gjaldt automatisk fredete kulturminner, og at det gjaldt en sak med dispensasjon fra Kulturminneloven.

Sitat fra Folkeaksjonens brev til miljøvernministeren 9. mai:

I samtale med saksbehandler hos Fylkesmannen, Odd Meldal, bekrefter han at Fylkesmannen hadde tidspress på seg til å behandle kravene om utsatt iverksettelse, og at det derfor ikke var noen mulighet for å gå gjennom hele klagesaken. Fylkesmannen la derfor til grunn at det ikke var nødvendig med utsatt iverksettelse fordi arbeidet ikke ville føre til irreversibel skade, at det ikke ville føre til naturinngrep.(…) Jeg spurte Meldal om han visste hvordan de arkeologiske undersøkelsene skulle gjennomføres. Det visste han ikke. Jeg spurte om han visste at det skulle brukes gravemaskin. Det visste han ikke.

Det Fylkesmannen nå skriver står i motstrid til det som ble sagt på telefon.

I sin saksbehandling vektla Fylkesmannen derimot brevet som nettopp var kommet inn fra Kulturetaten før møtet hos Fylkesmannen. Folkeaksjonens påstand om at Oslo kommune ved Kulturetaten har holdt tilbake informasjon om hvor omfattende de arkeologiske undersøkelsene på paviljongtomta og vannspeiltomta vil bli, står fortsatt ved lag. Det var informasjonen pr brev sendt på epost fra Kulturetaten rett før møtet fredag 4. mai som lå til grunn for Fylkesmannens vedtak samme dag. Fra Kulturetatens brev: ”Det vil følgelig ikke bli gjennomført tiltak som medfører naturinngrep, utover arkeologiske utgravninger, i perioden frem til fylkesmannens forventede avgjørelse av klagesakene foreligger”.

Det er nemlig ikke slik at alle arkeologiske undersøkelser foregår med gravemaskin. Riksantikvaren har behandlet dispensasjonssøknad fra Kulturminneloven i forbindelse med parkplanene. I grunnlag for dispensasjonsbehandlingen skriver Riksantikvaren 8. mars 2011 om Byantikvarens tidligere utgravninger i Ekebergskogen:

Gjennom et tett samarbeid mellom forslagsstiller og Byantikvaren ble et av hovedformålene med planen i utstrakt grad å legge til rette for bevaring og formidling av områdets kulturminner, og dette har lagt premissene for hvilke registreringsmetoder Byantikvaren benyttet. Med bevaring som et hovedformål var det ønskelig i størst mulig grad å registrere med ikke-destruktive metoder. De ikke-destruktive metodene som ble benyttet var markkjemiske analyser, overflatesøk, steinalderstikking og bergkunstsøk.

Dette gjaldt utgravningene i 2009 og 2010. Når det gjelder de arkeologiske utgravningene på vannspeiltomta og paviljongtomta, som saken nå gjelder, er det nettopp fordi reguleringsplanen og planlagte tiltak i seg selv vil skade kulturminnene, at Riksantikvaren stiller som krav at det skal gjennomføres arkeologiske undersøkelser for å sikre det som ligger i bakken.

Riksantikvaren skriver i brev til PBE 8. mars 2011: ”Før iverksetting av tiltak i medhold av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgravning av det automatisk fredete kulturminnet”.

Fordi kulturminnet likevel vil ødelegges under utbyggingen, planlegger man nå destruktiv metode under utgravningene. Dette er bekreftet av de ansvarlige for de arkeologiske utgravningene: Man fjerner skogbunnen, graver ut, og fjerner så store mengder masse fra området. For bekreftelse vises til prosjektleder for de planlagte arkeologiske utgravningene, Margrethe Simonsen, Kulturhistorisk Museum, tlf 416 38 787, og til ansvarlig saksbehandler Jannie Schnedler Johansen hos Riksantikvaren, tlf 982 02 795.
Fredag 11. mai hadde de berørte parter møte på Kulturhistorisk Museum. Etter møtet ble undertegnede oppringt av politiet (Dialoggruppa i Oslo Politidistrikt) som også var tilstede. Beskjeden til Folkeaksjonen via politiet var: ”Kulturhistorisk Museum var klare på at de ikke vil begynne å grave i et område som senere kan bli fredet.”

Dette er fornuftig og helt logisk. Den eneste grunnen til å foreta utgravninger i disse områdene med automatisk fredete kulturminner, er å sikre de kulturhistoriske verdiene før de blir ødelagt av parkplanene til Christian Ringnes. Uten parkplanene ville det ikke vært aktuelt med utgraving her. Utgraving er fordret av parkplanene.

Så lenge det hefter så mange spørsmål ved tilblivelsen av selve reguleringsplanen, kan ikke irreversibelt arbeid, og ødeleggelse av natur og kulturminnefelt, settes i gang. Først må man ha klarhet i om reguleringsplanen overhodet kan iverksettes.

Fylkesmannens vedtak om ikke å gi saken oppsettende virkning og utsatt iverksettelse hviler på uholdbart grunnlag. I stedet for å legge føre-var-prinsippet til grunn i en sak som Fylkesmannen umulig kan ha full oversikt over på nåværende tidspunkt, så behandler Fylkemannen begjæring om oppsettende virkning som om det er skråsikkert at reguleringsplanen skal gjennomføres, en reguleringsplan som det hefter så mange ubesvarte spørsmål ved. Vi tror ikke dette er Fylkesmannens hensikt. Fylkesmannen har handlet under tidspress og har stolt på informasjonen fra Kulturetaten (som man normalt skulle kunne gjøre).

Fylkesmannen har begrunnet avgjørelsen med at utgravningene ikke ville føre til irreversible inngrep. Fra Fylkesmannens brev til departementet: ”Av forslagsstillers uttalelse i saken fremgår det at det ikke vil bli foretatt tiltak som medfører naturinngrep, utover den arkeologiske utgravningen, i perioden frem til Fylkesmannens avgjørelse av klagesaken ventes å foreligge. Fylkesmannen la ved avgjørelsen vekt på dette forhold”.

Fylkesmannen anfører så: ”Videre vektla Fylkesmannen at det var fare for at vesentlige deler av prosjektgjennomføringen kunne bli utsatt med et helt år dersom arkeologiske utgravninger ikke ble gjennomført som forutsatt med oppstart i primo mai 2012”.

Folkeaksjonen mener dette ikke er et argument i saken. Man kan ikke gamble med automatisk fredete kulturminner, i et bevaringsverdig kulturmiljø og i et område med stort biologisk mangfold, på grunn av tidspress. Så dårlig tid kan man ikke ha i en så viktig sak. Fylkesmannen prioriterer nå selve klagesaken fordi Oslo kommune, ved Kulturetaten, har bedt om prioritert behandling av denne. Vi forstår ikke hvorfor Fylkesmannen gir etter for press fra Oslo kommune.

Er det slik at PBE i Oslo kommune kan sitte på klagene i et halvt år, ikke gi klagene oppsettende virkning, gi klarsignal for arbeid som fører til naturødeleggelser, for så å presse Fylkesmannen til å hastebehandle alle de ti klagene på rekordtid slik at arbeidet ikke blir forsinket for tiltakshaver som averksetter naturødeleggelsene? Her er det noe som ikke stemmer.

PBE har også gitt vikarierende argumenter for hvorfor de beholdt klagene så lenge. Det er blitt argumentert med at undertegnedes personlige utdypende klage kom sent inn, først 20. februar. Samtidig er det sagt at den ikke er sendt til Kulturetaten fra PBE for uttalelse da den ikke inneholdt noe nytt. Hvorfor krever den da tid å behandle? Faktum er at den inneholder mye nytt. Og dokumentasjonen som følger den utdypende klagen setter et sterkt og urovekkende søkelys på den prosessen som ligger til grunn for vedtaket om skulpturpark i Ekebergåsen. Men PBE prøver å bagatellisere dette, samtidig som klagene er blitt liggende.

Viktigere enn at Fylkesmannen nå får hastverk med klagebehandlingen, er at saksbehandlingen blir grundig. Fylkesmannen har intet ansvar for at arbeidet kommer i gang etter den tidsplan som Christian Ringnes’ og Oslo kommune har lagt. Folkeaksjonen stiller seg derfor undrende til hvorfor Fylkesmannen har gitt etter for dette presset og hvorfor Fylkesmannen har lagt dette til grunn for ikke å gi klagene oppsettende virkning.

Mer bakgrunn

Det heter i brev fra Riksantikvaren til PBE av 8. mars 2011: ”Kulturmiljøet på Ekeberg er av nasjonal og regional svært stor verdi og derfor spesielt viktig å ta vare på. Ikke noe annet sted innenfor Oslo kommunes grenser finner vi et slikt stort antall synlige og ikke-synlige kulturminner med så stor tidsdybde som nettopp her på Ekeberg. Her ligger blant annet Oslos største samling bevarte gravminner fra jernalderen, Oslos største samling bergkunst og et stort antall steinalderlokaliteter. Ekebergs bynære beliggenhet gjør området spesielt godt egnet til formidling og tilrettelegging og en bevaring av områdets kulturminner for fremtiden, også som vitenskapelig referansemateriale, er av største betydning”.

I tillegg kan det opplyses at det er 21 steinalderlokaliteter i Ekebergskogen, mens man vet om mindre enn 10 i hele Oslo-området utenom disse. De eldste funnene i Ekebergskogen er 2000 år eldre enn noen funn i Oslo. Oslos eldste historie er dermed å finne i steinalderskogen på Ekeberg. Dette er historie av nasjonal interesse.

Miljøvernminister Erik Solheim skrev i Aften den 14. juni 2011 om naturmangfoldloven: ”Poenget med loven er at vi tar vare på truet natur, ikke bare i våre nasjonalparker og naturreservater, og ikke bare i fjell og skoger langt fra hovedstaden, men også natur i nærheten av der de fleste av oss bor. For eksempel er Oslo-området blant de mest artsrike i landet. Dette er unike typer av natur som skal sikres for fremtidige generasjoner.(…) I dag mener mange forskere at vi mennesker utrydder arter i et skremmende tempo. Det må bremses. Vår generasjon har ingen rett til å etterlate en mye fattigere natur til kommende generasjoner.”

Plan- og bygningsetaten skrev som svar på byrådsavdelingens første henvendelse om parken den 21. nov. 2006: ”Store deler av det foreslåtte området er skogbevokst med naturlig skogbunn. Det er registrert som område for biologisk mangfold i Friluftsetatens database og sårbart for omfattende terrenginngrep. Det er i stor grad sammenfall mellom området for fornminner og biologisk mangfold”. Brevet ble stemplet ”Unntatt offentlighet” i byrådsavdeling for byutvikling.

Hvordan det er mulig å overlate 255 dekar av dette verdifulle kulturmiljøet og det biologiske mangfoldet i Oslos siste sentrumsnære skog til en av byens største eiendomsutviklere, for en periode på 50 år, framstår som en gåte. Naturmangfoldsloven er tilsidesatt i planarbeidet. Den påbegynte ”skjøtsel” i skogen, som grenser til Ekebergskråningen naturreservat, vitner om at skogen som helhet med sitt biologiske mangfold vil raseres. Dette unike kulturmiljøet i sin naturlige skog har lokaliteter av sjønære boplasser som er opptil 10400 år gamle, og hvor Byantikvaren gjennomfører sitt prisbelønte undervisningsopplegg ”Steinalderliv på Ekeberg”. Skal ”Steinalderliv på Ekeberg” for framtiden presenteres i en park styrt av kommersielle interesser som bærer preg av tivoli?

Til dette ”tivoli” hører med:

  • Opptil 80 skulpturer spredt rundt i skogen etter en ide som kunstprofessor Ina Blom i en kronikk i Aftenposten 23. juni 2011 kaller ”Politikernes kultursvik”: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4154253.ece#.T69fDFIav7c
  • Det planlegges en ”skulptursti” sørover i skogen fra Ringnes’ egen restaurant Ekebergrestauranten der det er tegnet inn en sti, gruslagt og med trappetrinn, hvor det nå er den nydeligste skogsti, med myk skogbunn og rundsva fra istiden.
  • ”Stien” vil bli 1,5 m bred, men inngrepsområdet vil bli på 20-30 meter i bredden da det er planlagt skulpturer på begge sider.
  • Det er planlagt et (tilfeldig) utsiktspunkt for Munchs inspirasjonspunkt til Skrik bak landingsplass for gondolbane med serveringssted, like bak Ringnes’ restaurant.
  • Det tas sikte på å få 600-1000 000 besøkende i året.

Christian Ringnes har kjøpt inngangen til parken fra Gamlebyen, Konows gate 1-3, før saken er behandlet politisk. Og skulpturene var i hovedsak kjøpt inn før saken hadde vært til behandling i noe folkevalgt organ. Folkeaksjonen stiller spørsmål ved hvorfor Ringnes var så sikker på at skulpturparksaken ville gå gjennom at dette ble gjort. I planforslaget fra forslagsstiller, Kulturetaten, og tiltakshaver, Ringnes’stiftelse, står å lese at det er samarbeid med tiltakshaver for Konowsgate 1-3. Det er ikke nevnt med ett ord at denne tiltakshaver er Christian Ringnes. Skulpturparkplanen griper også inn i reguleringsplanen for Ekebergsletta som er under behandling ved at det er planlagt parkeringsplass for busser til skulpturparken på Ekebergsletta.

Frank Høifødt, dr art, skriver i Aften 11. mai 2012: ”Det er viktig at noen besinner seg: Bystyret har takket ja til gondolbane til Ekebergrestauranten. Med en utsiktsplattform utformet som Skrik begynner det å ligne et Munch-tivoli i Ekebergskråningen, i sannhet en skrekkvisjon i Munchs ånd. http://www.aftenposten.no/meninger/Mer-opptatt-av-det-indre-landskap-6826704.html

Hvorfor det er viktigere å bygge en skulpturpark enn at Oslos befolkning nå og i framtida skal ha tilgang til en sentrumsnær skog full av kulturminner, vites ikke. Det er påfallende hvilket hastverk denne saken plutselig har fått. Å bygge ned Oslos siste sentrumsnære skog, med byens og landets eldste kulturminner og rikt biologisk mangfold, til en skulpturpark er ikke et samfunnstjenlig prosjekt. Men et prosjekt som er styrt av en allianse mellom sterke kommersielle og politiske krefter og som de siste ukene har fått veldig hastverk. Til sammenlikning har ikke reguleringsplanen for Ekebergsletta hatt samme hastverk. Så lenge denne siste planen ikke har prioritet, er fortsatt 550 barn på Ekeberg skole uten gymsal etter mange år.

Det er påfallende hva som har prioritet i Oslo kommune. Mye står nå på spill. Oslos siste sentrumsnære skog, som blir viktigere og viktigere for hvert år som går, vil bli ødelagt for all framtid med denne planen. At det sies at skogen skal tas vare på av Christian Ringnes’ stiftelse, vet vi nå er usant. Vi har sett begynnelsen på hva Ringnes’ skjøtsel dreier seg om. I et område på 7000 m2 rundt den planlagte paviljongen, er alle løvtrær og all bunnvegetasjon fjernet. Kun furuer står igjen. All fuglesang er forstummet, og det midt i hekkesesongen.

Konklusjon

Vedtaket hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 4. mai er feil. Fylkesmannen sier at det er greit å starte arkeologiske utgravninger som vil lage stor åpne sår i Ekebergskogen for all framtid, fordi Kulturetaten har meddelt at det ikke vil bli foretatt tiltak som medfører inngrep, ”utover arkeologiske undersøkelser, i perioden fram til Fylkesmannens avgjørelse av klagesaken ventes å foreligge”, og fordi Oslo kommune og Christian Ringnes kan komme til å bli forsinket i opptil ett år dersom arkeologiske utgravinger ikke blir gjennomført etter planen.

Dette er feil beslutning bygget på feil resonnement. Fra Fylkesmannens brev til departementet: ”Fylkesmannen så det ikke nødvendig, i forbindelse med avgjørelsen, å gå nærmere inn på omfanget av de arkeologiske undersøkelsene”. Fordi Fylkesmannen ikke gjorde det, ble beslutningen også feil.

Det er grunn til å lytte til Kulturhistorisk Museum som ikke vil sette i gang arbeidet før man vet med sikkerhet at parken skal bygges. De vet selv hvilke store inngrep deres eget arbeid vil føre til. Om parken bygges vet man ikke før klagene er ferdigbehandlet. Og man kan følgelig da ikke gå inn i å ødelegge kulturmiljøet i områder med automatisk fredete kulturminner før dette er avklart. Så lenge reguleringsplanen ikke er endelig, kan det ikke gjøres.

Den eneste grunnen til at Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra Kulturminneloven, er at automatisk fredete kulturminner på tre områder vil bli ødelagt med byggingen av parken. En forutsetning for å få bygge, er at Riksantikvaren får gjøre utgravninger. Man kan da ikke gå inn å ødelegge de samme fredete kulturminnene FØR man vet at de samme fredete kulturminnene med sikkerhet vil bli utsatt for ødeleggelse gjennom bygging. Blir klagene våre tatt til følge og reguleringsplanen kjent ugyldig, så vil kulturminnene fortsatt være automatisk fredet. Fylkesmannen må ha misforstått hva dette dreier seg om.

Dispensasjonen fra Riksantikvaren gjelder ikke før reguleringsplanen er gyldig. Og den kan ikke være gyldig før klagene er behandlet.

Som Kulturhistorisk museum vektlegger: De vil ikke grave ut et område som fortsatt kan forbli fredet før endelig avklaring foreligger. Denne avklaringen foreligger ikke før klagesaken i sin helhet er ferdigbehandlet. Folkeaksjonen ber derfor miljøvernministeren om at det gis oppsettende virkning og utsatt iverksettelse på reguleringsplan for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark inntil klagesaken i sin helhet er ferdigbehandlet hos Fylkesmannen.
Med vennlig hilsen,
For Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen
Marianne Sunde
leder

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s